En hyllest til de tapre fugler små de er.

Meisene kommer ut av skyggene til gjøk og sisik, trost og stær nå.
Pinglene forlater åstedet når trærne kler av seg,
kulda setter inn og vedfyringa tar til.
Pyser som til og med har egen sang,

Alle fugler små de er, ikke mye meiser og dompapp eller ender der nei.
Alle fugler hyller sydenflyktingene,
de som krever oppmerksomhet hele sommeren,
og forsvinner når dagene blir korte,
og bærbusker og frukttrær er ferdig plyndra.

Respekt for overvintrende fjørfe.
Respekt for overvintrende fjørfe.

Alle skygger små de er, reiser nå tilbake.
Tilbake sitter meiser og dompap og ender.
De har holdt seg beskjedent i bakgrunnen gjennom hele sommeren,
har sunget og kvekket like muntert.
Sjøl om det er 30 kuldegrader som biter kjakene,
varmer de øra våre, og våre sinn,
med varme triller og munter korsang til trøst i vinterkulda.

Økt oppmerksomhet og respekt for disse trofaste sliterne,
meiser og dompaper og ender,
er det jeg krever.
Disse små, som i håp om en fleskebit eller en neve solsikkefrø,
blir her og støtter oss når kulda setter inn.
Disse luftens baroner som skal pryde våre glansede julekort,
og bringe liv til fuglebrett og nek.

Alle skyggene har reist, eller er i ferd med å dra nå.
Meiser og dompap blir sittende i sine egne i avkledde trær,
med halefjøra vrengt over bakhuet i høstlige vindkuler,
eksponert for oss,
endelig ute av vegetasjonens og trekkfuglenes skygge.
Møt dem med ditt åpne sinns flomlys,
slik at de kan kaste sine egne skygger,
og slipper å kues av andres.
…og du….
husk å avse en meisebolle eller en brødskalk.

Facebook kommetarer

Legg inn en kommentar