GOOGLE OVERSETTER

———————————————

JULEKVÆLL24. desember 2017
7 days to go.

———————————————

———————————————

———————————————

TWITTER


———————————————

———————————————

Leserbrev til OA fra en skuffa hverdagshelt.

Kjære OA.
Atter en gang er forsida preget av det ekstreme. Atter en gang må jeg få vite at noen skal gå langt på ski, til Oslo denne gangen. Hvorfor er dette så sensasjonelt? Nansen gikk over Grønland på utstyr som dagens ekstremister ikke ville tatt i en gang, og Roald Amundsen gikk til Sydpolen før noen hadde skutt opp en eneste satelitt.
Hvorfor er vi hverdagshelter ikke forunt en eneste spaltemeter? Vi som har klokka på ring klokka 0530 for å gå tur med bikkja før vi drar på arbeid. Vi som drikker vår kaffe i stummende mørke og tar vår firbeinte venn ut i alt slags vær. Vi som risikerer lårhals og resten av kroppen for å komme over speilglatte veier og gangstier, i regn og i vind, i steikende sol, slik at den firbeinte skal få løfta bakbeinet for å sette sitt gule merke på råtten snø og morkne stolper.

Slike forhold må hverdagshelter bale med daglig. Speilblankt.

Slike forhold må hverdagshelter bale med daglig. Speilblankt.

Neida, dere bruker trykksverte på disse som skal gå til Oslo på ski. På ski, sier jeg, til tross for at Gjøvikbanen går parallelt. Tar du toget kan du gå av på Oslo S, gå til Grønland for å handle på polet, og vips, så har du vært på polferd på Grønland. Eller du kan dra til Ski, med toget.
Eller gå over Grønlandsisen. Det har så mange gjort nå, akkurat som med Sydpolen, at det imponerer ikke meg lenger. Det er å kaste skitt på Nansens og Amundsens minne. Hva ville vel de ha sagt om de fikk vite at man kryssa dette med glassfiberski, kledd opp med Helly Hansen overstrødd med sponsormerker, med satelitt-telefon og et digert lager med batterier for å fore kameraer med bilder av rimete skjegg og neser med frossen snørr ? Not impressed.
Gjør det sjøl da, sier du nå. Ikke tale om. Jeg gjør store bragder hver dag, særlig om vinteren. Det kan være så glatt at bare det å gå tur med bikkja er en prestasjon med høye skuldre og skjelvende knær, men vi er fokusert på arbeidsoppgavene og har utallige treningstimer. Det kan være så kaldt at hver gang jeg nyser ser jeg ut som en snøkanon. Vi kan støte på ville dyr som elg og rådyr, rev og ekorn og hare som er hvit lenge før snøen kommer, det er modig det. Til og med ugle har jeg sett i rognebærtreet vårt en mørk kveld, så her er det utfordringer nok i hverdagen, om jeg ikke skulle gi meg ut på ting så mange har gjort før.

Anton Amundsen, maskinist på Fram.

Anton Amundsen, maskinist på Fram.

Tippoldefaren min var med på Framferden. De satt fastfryst i polisen i håp om å komme løs en gang, i flere vintre, for over hundre år sida. Anton Amundsen skrev dagbok og brev. Utfordringa deres var å få tida til å gå. Ingen visste om de ville komme hjem. Ingen visste når den neste isbjørnen ville prøve seg. Hjemme satt koner og barn og visste ingenting. Alt dette for å bevise en teori Nansen hadde om havstrømmer under polisen. Det var polarhelter det.
Kanskje planta Anton Amundsen et polargen i slekta, et gen som fikk farfaren min til forlate milde Horten og båtliv og Bastøferga til fordel for åtte måneder vinter og en sommer med dårlig sleaføre på Raufoss? Kanskje er det dette genet som tar meg ut med’n Balder hver morra i alt slags vær?
Nei kjære OA, vi hverdagshelter, både vi på to og fire bein, føler oss tilsidesatt av ekstremistene og av journalistene. Vi utfører bragder hver dag, og ikke bare det, vi rører oss såpass at vi holder oss ute av sjukehus og legevakter. Vi har lært oss å bevege oss på glattisen, og kroppene våre får akkurat såpass med trim at vi holder oss godt i både kropp og sjel. Eller som jeg sjøl pleier å si: Til å være over seksti og feit er jeg i forbløffende god form.
Men, skal jeg følge hverdagshelter må jeg nok nøye meg med Norge Rundt, og det gjør jeg.

2 comments to Leserbrev til OA fra en skuffa hverdagshelt.

  • […] Kjære OA. Atter en gang er forsida preget av det ekstreme. Atter en gang må jeg få vite at noen skal gå langt på ski, til Oslo denne gangen. Hvorfor er dette så sensasjonelt? Nansen gikk over Grønland på utstyr som dagens ekstremister ikke ville tatt i en gang, og Roald Amundsen gikk til Sydpolen før noen hadde skutt opp en eneste satelitt. Hvorfor er vi hverdagshelter ikke forunt en eneste spaltemeter? Vi som har klokka på Les mer […]

  • Kari Pedersen

    Godt skrevet Tor 😀 Synd det ikke settes større pris på hverdagsheltene og at forfedrenes bragder “trekkes ned”.
    For hundre år siden var det en bragd å oppholde seg i isødet, og å gå til polene. Det er det ikke lenger, nå er følelsen min at det er “bortskjemte egotrippere med gode talegaver som har fått andre til å betale for ferien ” for at de skal kunne sole seg i glansen over å ha gjort noe naboen ikke gidder.

Legg inn en kommentar