Morratur’n den 13. mars 2015

Vi går ut ved halv sjutida hver dag, Balder og jeg. I dag var intet unntak. Nå har vi lagt bort hodelykt og refleksvest. Vi går ned Bureisningsvegen, inn i Vollengvegen og snur på et punkt hvor vi kan se mot soloppgangen nå om dagen.
I dag beit kulda i kjakan for første gang på lenge, ikke plagsomt, bare friskt og muntert. De Bevingede Skarers Blanda Kor klemte i vei med vårstemt sang, og Balder trippa i vei med hevet hode, stolt som en veldressert dressurhest. Han dro inn duftene den lille trekken bar med seg, og satte merkene sine i råtten snø og på morkne stolper.
En halv måne hang frostbleik og tam i sør, eller deromkring, og kråker og nøtteskriker blanda seg hest inn i fuglesangen. Det låt som om Joe Cocker, fryd med hans minne, skulle ha sunget med Sølvguttene.
Jeg smøyg meg forsiktig over blankisen nederst i innkjørselen, klok av skade etter gårsdagens fall, et fall som ikke forårsaket noen skade, men som gjorde meg litt mer årvåken i dag.
Ikke ei sky. I øst lå sola rett under horisonten og gløda som ildmørja fra en vulkan i utbrudd. Det knaste under skoa der isen fortsatt ligger, og Balder begynte å gjøre utfall mot spor etter elg, rådyr, rev og hare. Det er faste trekk der vi går, og enkelte morgener har vi treff med disse skogens sjenerte innbyggere. Vi gikk dit vi skulle, nøyt utsikten og fargene og snudde etter at Balder hadde missa at et ekorn kryssa vegen rett framfor oss. Han sto opptatt med et bakbein løfta.
Da vi kom opp i Bureisningsvegen igjen traff sola oss i ryggen, og vi kasta lange skygger mens vi nøyt lyset. Foran oss ble fargene sterkere og flottere med økt lysstyrke. Sola kikka opp over Totenåsen. Det så ut som et vulkanutbrudd, og sendte umiddelbar varme inn i ryggmargen, ikke bokstavelig muligens, men med et hjerte som ble varma av det vi så, kjentes det slik. Om skapelsesberetningen er sann, må det ha vært slik det så ut da Vår Herre slo på lyset.
Med fersk OA under armen gikk vi hjem og inn, fylt av vårlig velvære og livgivende sanseinntrykk.

Sola traff oss i ryggen
Sola traff oss i ryggen
Halvmånen hang på sørhimmelen.
Halvmånen hang på sørhimmelen.
Som et vulkanutbrudd uten aske og lava
Som et vulkanutbrudd uten aske og lava

One Reply to “Morratur’n den 13. mars 2015”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *