Polferd?

Shiba preget av snøvær.
Shiba preget av snøvær.

Så fort det er noen som skal ut og bevege seg i en smule ruskete vintervær i hvite omgivelser kaller man det Polferd. Med den definisjonen har Balder og jeg vært på Polferd i dag, men før den beretningen litt oppklaring av geografien.
Poler har vi i nord og sør, herved kalt Nordpolen og Sydpolen, eller Arktis og Antarktis på fint. For å være på polferd må man altså dit, eller ha som mål å komme dit på ski eller andre transportmidler, men poenget er at man må dit.
Å gå over Grønland for eksempel, er ikke å være på Polferd, med mindre man drar til Grønland i Oslo for å gå på polet. Går du over Grønland går du over en diger isbre på ei diger øy et godt stykke unna både pol og poler. Det kan ligne på landskapet på feks. Sydpolen har jeg sett på bilder, men det er ikke der.
Det blei hvitt, gitt.
Det blei hvitt, gitt.

Akkurat slik var det i dag da Balder og jeg gikk ut. Det snødde tett. Det blåste, og da vi åpna døra var det som å sjå inn i en hvit vegg. Tøffe som vi er snur vi ikke av sånt. Vi labba på, og fikk snøføyka rett i fleisen. Vinden brukte snøkrystaller til å piske oss. Den kom rett i mot, og det stakk som tusen akupunkturnåler.
En skulle tru det var straffa for noe. Hva hadde vi gjort for å fortjene dette? Hadde vi syndet? Hvem syntes så ille om oss at de kasta sånt etter oss? Det fikk vi ikke anledning til å fundere over.
Vi heiv etter været. Vinden dro rett inn i åpen munn, og gjorde pusting til en egen øvelse. Det stakk i øynene under skyggen på capsen.
Løssnøen gjorde at skoa sank nedi og gjorde det tungt å gå. Den firbente av oss dansa dog lettbeint og glad avgårde, upåvirket av vind og vær. Han hoppa ut i løssnøen, borra nesa nedi så huet var helt borte på jakt etter smågnagere som oppholder seg under snøen, og var godt fornøyd med tingenes tilstand. Han bryr seg ikke om været.
Dette gjør vi hver dag, uansett vær og føre. Jeg har tidligere beskrevet turer på islagte veier, i dag fikk vi polvær. Men det var altså ikke noe polferd. Nærmeste pol her er på Lena, og dit skal jeg ikke i dag.
Litt heldige var vi, snøværet ga seg på veien hjem, men nå var det helt hvitt. Dermed kunne vi frakte morgenavisa tørr hjem i trygg forvissning om at vi ikke er omtalt som dristige og kondissterke der.

Facebook kommetarer

Legg inn en kommentar