Meisefar

Det var såpass langt utpå vår’n at det gikk an å ligge med åpent vindu igjen. Det var mye varmere, det var lyst tidlig på morran og til klokka var sju om kvelden. Fuglesangen hadde økt i intensitet og det surkla under skoa når’n gikk. At folk tok på seg smilet og letta på antrekket bekrefta følelsen.
Mitt soveværelsevindu sto oppe. Jeg bodde i andre etasje og over vinduet hang ei svart takrenne som en avslutning på et tak av bølgende metallplater.
kjotmeis
Klokka fem en morra våkna jeg. En kjøttmeis, en av de tøffe vinterfugla hadde slått seg ned øverst på vindusramma og fleska til med trillende toner for å lokke damer. Jeg vifta med gardina og sjarmør’n forsvant, men ikke lenge. Han kom tilbake på samme sted, og tedde seg som om ingenting hadde hendt.
Nå rista jeg i vinduet for å gi den fjørkledte en påminnelse om at ingen er aleine i verden, og at noen faktisk sover til litt etter soloppgang. Borte bleie’n. Men ga’n seg? Nei. For tredje gang slo’n tel. Nå gjorde jeg alvor av tidligere framført trussel om å lukke vinduet, og fikk fred. Men varm som jeg er, var jeg bada i svette da jeg våkna.
Etter endt arbeidsdag kom jeg så hjem. Vinduet sto oppe, og da jeg kikka opp så jeg frekkasen sitte der med huet på skakke og sjå ned på meg. Med øyer som muselortpastiller stirra’n ned på meg som om’n ville utbe seg ei forklaring på mine irriterte utfall og innfall. Å stenge for lystig spill og sang gikk da slett ikke an.
Da jeg etter endt middag satte meg ut på balkongen kom’n og satte seg på rekkverket. Atter en gang bora’n blikket i meg og lurte på hva slags kreatur jeg var som nekta en helårs utendørsboende tilgang til den fineste sjekkeplassen i strøket. Han hadde dessuten boligen sin rett over det vinduet, så han syntes han kunne unne seg det litt lettvint etter en tøff vinter. -For du la ikke ut no’ mat, sa’n.
Boligen rett over vinduet? -Ja, sa’n, det er boliger bortover hele der. Reine borettslaget. Noen hus er tomme etter at innbyggera var litt uforsiktige i et nek som sto inne rekkevidde for ei katte, men det kommer nok nye skal du sjå.
-Kjærringa mi var en av dem. Nå er det på’n igjen. Han snudde seg etter en forbipasserende fugl.
-Dame, sa’n, kasta seg rundt og ble borte.
Jeg hevet blikket mot sola, lukka øya og lot varmen spre seg til hele kroppen. Etter ei stund hørte jeg det flaksa igjen. Der satt’n igjen.
-Ikke gæli, sa’n. Nå trur jeg egga er på plass, sa’n. Hu fløtter inn.
Jeg tenkte mitt og var vel glade for at det ikke er så lettvint for oss, men på den andre sida……
– Borettslaget er fulltegna nå, sa’n. Meiser hele veien. Ei linerle prøvde seg da a kom hjem fra syden, men fikk klar beskjed om at her ville vi ikke ha snobbete sydneturister. Skal du bo her må du væra fastboende.

Facebook kommetarer

Legg inn en kommentar