Helserapport i vintermørke.

Jeg er i bra fysisk form nå. Faktisk er den ene plagen til nytte for den andre. Jeg har veldig dårlige knær. De slo seg skikkelig vrange i sommer, og jeg var til vurdering for å bytte begge.
Kirurgen og jeg ble imidlertid enige om at jeg skulle gjøre et siste forsøk på å kjøre styrketrening for å avlaste leddene i håp om å unngå operasjoner. Dette var i august.

I tillegg har jeg noe som heter Polymyalgia Revmatica. Den kan være ganske plagsom, men jeg har det ikke hele tida. Den slo til sammen med at knærne slo seg vrange i sommer og førte til at jeg var temmelig utmatta da skolen begynte igjen. Dermed ble jeg halvt sykemeldt, satt på kortisonkur og sendt til Kais Fysioterapi på Paulsrud.

Dermed ble det styrketrening to til tre ganger i uka, og innimellom har jeg sykla eller gått på ski. Dette blir jo i tillegg til daglige turer med’n Balder.
Nå får jeg brukt alle deler av kroppen slik at kondisen og muskelstyrke er fin, og jeg begynner å bli vanvittig sterk. Knærne er dessuten veldig mye bedre.
Vekta får jeg dog ikke ned, forløpig. Det virker som om kroppen har bestemt seg for å stå der den er til tross for at jeg holder på. Å gå ned ca. 10 kilo er målet siden overvekt heller ikke er bra for knærne. Men jeg føler meg glad og fornøyd, og på siste kontroll rett etter nyttår var kirurgen veldig fornøyd med meg. Vi ble enige om at det er bedre å være en glad tjukkas enn mager, sulten og sur. Dessuten mente han at vi kunne se det slik at jeg ikke er for tung, heller ti centimeter for kort.
Siden brøstkassa mi er åpna to ganger er det mye om å gjøre at jeg holder årene mine reine. Styrketreninga er med på det også. For jeg pingler ikke. Det er en knallhard runde jeg gjør. Da kan man si det slik at dårlige knær gir reine årer.
Jeg var til kontroll på Rikshospitalet sist høst, og der var de veldig fornøyde. De sa jeg kan gjøre som jeg vil bare jeg holder meg i aktivitet og ikke røyker. Det har jeg heller ikke gjort siden jeg ble sjuk av Aorta disseksjon, eller hva det nå heter. De mente jeg ikke skulle være så opptatt av vekta, men spise sunt og mosjonere. Det bør være lystbetont så jeg kaller det å mororsjonere. Det gjør jeg nå med ski med fell under, så nå er det ikke et eneste glipptak. Dessuten går vi mot lysere tider.
Husk at ingen kan ro uten årer, særlig når vi begynner å dra på åra.