I Måneskinn

Min kollega og visevenn, Birger Aasland, slipper snart CD med bare egne viser. Jeg har fått bidra med to tekster. Her er den ene. Den ble til umiddelbart etter en måneskinnstur på ski på Vardalsåsen. Måtte bare gi dere et vakkert bilde først. Teksten er under.

Vi gikk på skitur i måneskinn. Venus hang i sør som ei glo.
Høgt på himmel hang en speilblank måne, som såg på øss og lo.
Vi gikk på skitur i måneskinn. Lys som dagen var kvæll.
Inne i skauen var det frykteli’ mørt. Vi gikk uten huggulykt læll.

Mellom trea flaut mjukt måneskinn som gullfarve bækker i snø.
Haraspår og fæler ta ræv gikk att og fram som i kø.
Venus blunke og viste fram seg, og hu je er gla’ ti, gikk frammafør meg.

Vi gikk på skitur i måneskinn. En mænn kom tur skauen mæ lykt.
Hæn slo itte ta sjøl om månen ga lys. Spørs om’n styrtes ta frykt.
Vi gikk på skitur i måneskinn. Birkebeiner’n pæsa og gikk.
Hænn takka høflig da vi ga spor, men lykta skjulte hass blikk.

Mellom trea flaut mjukt måneskinn som gullfarve bækker i snø.
Haraspår og fæler ta ræv gikk att og fram som i kø.
Venus blunke og viste fram seg, og hu je er gla’ ti, gikk frammafør meg.