Sola mi


Vi gikk tur, Balder og jeg. Vi gikk tur mot sola. Den hadde fortsatt ikke vist seg.
Den firebeinte var opptatt med sitt. Han skulle sjekke morrautgaven. Elg, rådyr, ekorn og rev hadde lagt igjen annonser som ble nøye gjennomgått.
Himmelen gløda. Vi kom oss til vårt utsiktspunkt. Der sto vi i stille undring over kunstverk skapt av vær, vind og sola.
I dag klaffa alt. Et lite slør lå over himmelen som første strøket på en ubehandla trevegg.
Det tok farge og pastellfargen spredte seg vestover himmelen i det sola bikka over åskammen.
Og så, en liten glødende runding som titta rett på oss. Fotoapparatet gikk varmt, og min følgesvenn, hjertemedisin og sol i bånd sto velvillig modell.
Så viste alt seg. Ei glødende kule som kasta lys på oss. Bak oss kasta vi skygge. Vi myste og tok det inn for å ha lyset i oss når mørket kom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *