Lærerhverdag

Det var så stille i rommet. Et tjuetall 15-16-åringer satt bøyd over sine engelskoppgaver. Det eneste som var å høre var pusten deres. Ingen sa noe. Ingen skrapte med stolbein. Ingen fikla med innholdet i penalet eller skrapte opp pulten med passer.
Sjøl gikk jeg rundt og nøyt stillheta, og berømma meg sjøl for at jeg fikk ting til å funke. Tru meg, det var ingen selvfølge her.
Så for en arm i været. I enden av armen var det ei hånd som vifta med en blyant.
Armen satt fast på en gutt som boblende av iver ropte på meg:
-Tor, Tor!!!!!
-Ja.
-Veit du åffer ælle slikke orkaner har damenavn?
Orkaner hadde det på den tida. Likestillingen i orkannavn kom seinere.
-Nei, sa jeg, det har jeg ikke reflektert over.
-Dom er blaute og ville når dom kjæm, åsså tæk dom huset å bil din når dom dræg att.

Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *