Før i jula var det snø i tida,
og itt’no var som det er,
for
julekvæll kjæm like brått
på
mænn å onger som på kjærringa,
som er på shopping når jula varar helt tæl påske,
å dæ er bra for
da kæn ræven raske over isen helt tæl isen går,
å kjærringa, i bjelleklangrus,
har bædre tid tæl å kjøpe gaver som hu kæn legge under
du grønne, glitrendes tre god sag,
å kjøpe åt ælle som har ælt
å som itte veit å dom vil ha,
før marsipangrisen får gule klær
å blir tæl en kylling…..
i fåreklær……
rundt påskeleite når vi sitt i solveggen
å
lurer på åffer itte påsken varar helt tæl
juuuuul.
Å fort går det,
året altså,
det går trillendes rundt som en fyrstikkask
om du bruker spark,
for før hadde sparka meier
å skrubbe bære neppå grusen langt uti mars
å da kom påsken…..
å det var snø
å ælt gikk litt saktere
for snø’n var kald å trå over taket der a JordMorMatia bor,
vi var litt tråe vi å
å visste å vi ønske øss tæl jul
vi ønske øss klokke
for da kunne vi følje mæ på å fort tida gikk
nå kæn dom itte klokka
å da går vel tida litt saktere
når de sætt dekk ner her…
for å høre på øss
å for å roa’n ner litt
men huss på en ting……
det er tempo du høll mellom nyttår å jul
som avgjør om du fortjener å ta det mæ ro
mellom jul og nyttår.
