Shiba, egen og rar.

Se nøye på disse bildene. Ser du at Balder er uten sele? Han er ikke så glad i sele, det vil si, han har funnet ut at han kan irritere oss ved å gjøre seg svært vanskelig å fange når selen skal på. Da gjemmer han seg for eksempel under spisebordet.
Som regel holder det å late som om jeg skal gå ut aleine. Da sier jeg: Du får passe huset du.
Det liker’n dårlig. Han vil ikke være aleine, og kommer da og er klar.
I dag var’n ekstra vrien. Jeg gjorde klar diverse søppel for å avlevere i forbifarten. Deretter plukka jeg opp selen, og dermed var vi igang. Han ville ikke komme. Jeg kjørte vanlig taktikk, men ikke noe nytta. Da gikk jeg ut i garasjen et ærend, og lot ham bli igjen aleine. Det likte’n dårlig. Det peip på innsida av døra, og jeg gikk inn forberedt på å få på selen. Ikke før hadde jeg fått opp døra, så smatt’n ut. Dermed var vi i gang.
Han lot seg ikke lure av godbiter. Han erta meg åpenlyst. Han bevega seg inn på en meters hold, og gjorde et utfall for å få tak i godbiten. Da regaerte jeg innmari raskt, så den fikk han ikke tak i.
Da jeg reiste meg, og begynta å bevege meg mot’n, stakk han nedover mot søplekassene. Der dreide’n mot venstre og raste over et skarelagt jorde og inn i skogen på andre sida. Før han forsvant stoppa’n opp og så på meg som om han i triumf sa: Ha, ha. Lurte deg, jeg gjør som jeg vil.
Da gikk jeg og kjørte ut bilen. Da kom han tilbake fra skogen i full fart. Jeg gikk ut av bilen, tok søpla og gikk ned til søplekassene. Der sto han igjen og så på meg, på behørig avstand, mens jeg sorterte.
Jeg ignorerte ham, snudde ryggen til og gikk tilbake mot bilen. Da jeg startet og kjørte sto han midt i veien, uten å flytte på seg. Jeg stoppa, gikk ut av bilen og ba ham sitte.
In your dreams, sa han, og hoppa opp på snøplogkanten. Da kjørte jeg, og i høyre speil så jeg en liten spretten en som fulgte etter. Jeg så han kom opp på sida av bilen, og da stoppa jeg. Turte ikke risikere at vimsa skulle rote seg under et hjul.
I det jeg stoppa åpna jeg døra på passasjersida. Hva skjedde da? Jo han hoppa rett inn i bilen. Å risikere å bli igjen aleine tok han ikke sjansen på. Dermed ble det, etter mye om og mye men, morratur som vanlig.

Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *