Den morran jeg slutta å røyke.

I dag er det fire år sia. Akkurat som på morran i dag var jeg ferd med å gjennomføre morraritualet.

På den tida betød det å drikke en kaffekopp og en tur ut på terrassen for å ta en blås. Kaffekoppen var unnagjort og jeg gikk ut i mørket.

Jeg hadde et ubestemmelig ubehag i kroppen etter en uforklarlig smerte hadde skutt ut fra overkroppen og inn i hodet dagen før. Slike ubetydeligheter stoppa ikke storrøykern.

Jeg tente sigaretten og dro ned, helt i bånn, og plutselig var det som om en diger rovfugl grov i brøstkassa mi med alle klør kvasse som syler.

Nå har jeg aldri opplevd en diger rovfugl i brøstkassa, men tenkte etter å ha sett dem på TV at det var en fin metafor.

Som den tøffingen jeg er tenkte jeg at det skulle gå over, som det gjorde dagen før. Det gjorde det ikke. Etter 20 minutter vekka jeg kona, hun ringte akutten og 20 minutter etterpå lyste blålysa opp Bureisningsvegen.

Inn døra kom engler uten vinger og med utstyr. De satte morfin på meg, og jeg må uten skam innrømme at det var himmelsk.

Så bar det inn i ambulansen, og for første gang i mitt liv var jeg blålyspasient. Det tok over 60 år. Hva det var?

Vent og se. I live to tell the story.

Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *