To dager etter jeg slutta å røyke

På morran. Det var blitt søndag. Ikke husker jeg hva jeg ble fortalt, bare at jeg ble trilla inn, kobla til og borte var jeg.

Husker vagt at jeg så skikkelser med tildekka hår og munn, mumlende stemmer og grønne klær.

Det neste jeg merka var tørr munn, dunkelt lys og viskende stemmer. Ledninger stakk ut fra den ene armen og hånda, og en plastslange lå bak øra og endte opp i nesa.

Med famlende hender undersøkte jeg overkroppen, og fant for andre gang i mitt liv en plasterlapp stikkende opp av kragen. Jeg var altså delt i to igjen.

Det stoppa ikke der. Det var vondt i lysken og. Der fant jeg også bandasjering. Skjønte ittno. Dagen før hadde de gått inn i armen under angiografien.

Helt nederst, på høyre legg svei det og. Løfta på dyna og fant nok en lang plasterlapp. Altså hadde de vært og tatt ei åre til å flytte opp i brystregionen.

Det som er sikkert er at når du våkner i en slik situasjon får du forklaring. Den kom så fort jeg var erklært våken og tilregnelig.

To av årene fra Feiring 2009 var bytta, og en aortadisseksjon (sprekk i hovedpulsåra) krevde en rørforsterkning. Den er av gore-tex materiale, så kirurgen erklærte meg vind og vanntett.

Nå fulgte tre døgn med tilfriskning. Det jeg husker best er at det var overgang til nytt datasystem, og at pleierne måtte bruke mye tid på det.

Jeg husker jeg ble stabla på beina av en usentimental fysioterapeut, at jeg fikk gå ut i korridoren hengende over et stativ på hjul og at jeg kom meg så fort at jeg ble sendt i ambulanse til Gjøvik på onsdag.

Fredag var jeg hjemme, på mandag kjøpte Eivor sko med pigger til meg. Det var holke ute, men bare ei drøy uke etter operasjonen var jeg ute og gikk tur.

Åssen det går? Er her je. Full jobb. Hjertemedisinen virker, nå i dobbel dose. Den ene heter Balder, den andre Kira. Reseptfritt. Jeg er 66 og gjør som jeg vil.

Takk helsevesenet.

Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *