Mitt første møte med Kjell Aukrust

Jeg var ikke gamle karn da det skjedde. Svømmehallen ved Raufoss skole var ny, og over garderobeanlegget lå det nye folkebiblioteket.
Far min var en ivrig bruker av det. Vi hadde jo bare fem minutter å gå for å komme dit, han leste mye og gikk dit ofte.
Når han hadde vært der rigga han seg til på stuegolvet. Han tok puta fra senga si og la seg på rygg rett på tregolvet. Da gikk han inn en slags transe. Det var ikke mulig å få kontakt medn da. Han forsvant inn i bøkene. Vi lurte på om han hadde merka det om vi hadde hoppa pån.
Han leste all mulig slags litteratur, uten at det interesserte meg all verden. Jeg var i Hardyguttene- og Bobseybarna-aldern, og leste alt jeg kom over av Gyldendals Gode Guttebøker.
En gang faren min rigga seg til etter et besøk på biblioteket skjedde noe rart. Det skjedde noe som ikke hadde skjedd før.
Ikke lenge etter at han hadde begynt å lese begynte han å le. Det begynte som ei djup rumling langt nede i buken pån. Så hørte jeg det bevega seg oppover i kroppen, passerte brøstkassa og dundra ut i rommet så alle vi andre så etter nødutgangen.
Vi kasta bekymra blikk mot han som lå på golvet. Han lå og rista som et jordskjelv til 7 på Richters skala. Det ga seg ikke heller. Han tørka tårer, han hiksta og jeg var sikker på at dette var det siste jeg så av han slik han heiv etter været.
Til slutt ga han opp og la fra seg boka. Da passa jeg på og greip den. Omslaget viste ei samling merkelige figurer stilt opp til fotografering. Boka het Folk og Fe, og forfatter var Kjell Aukrust.
Jeg kasta meg over, og endte opp som far min. Første kvelden kom jeg ikke lenger enn til biografiene til figurene. De sto på omslaget. Der var Emanuel Desperados, Gudleik Knotten, Ollvar O. Kleppvold og hele Flåklypagalleriet. Jeg lo så jeg følte meg helt utslått. Lite visste jeg den dagen at disse figurene skulle bli til de grader folkeeie noen år seinere.
Dette var mitt første møte med Kjell Aukrust. Nå har jeg fått tak i ei av de store samlingene med bøkene hans, og leser ommatt og ommatt. Blir itte lei.

Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *