8. juli 2020

Veien videre

By Tor Amundsen

Da har vi sagt farvel til Kari og Per, Hitomi og Emiko. Deres vei videre går nordover til besøk hos dattera og laksefiske i Lakselv. Vår går nedover langs Kystriksveien og Helgeland. Vi har sett den kysten før, men da fra sjøsida da vi foretok vår stor reise i 2006 med Hurtigruten. Hvor vi skal i dag skal dere få vite når vi kommer dit.

Vi tok også farvel med et antall kyr. Dem var det mange av.

Oppbruddet fra Steigen gikk knirkefritt med morratur med bikkjene, frokost og nedpakking. Vi tok farvel med den hyggelige vertinna på campingen og forlot Engeløya over den snodigste brokonstruksjonen jeg har sett. Den har et spor, går rett til værs og har møteplass på toppen. Når du kjører inn på brua har du ikke sjans til å se om det kommer noen i mot. Det gikk bra.

Toppen av brua

Vi kom over, og da vi kom til E6 svingte vi sørover og Kari og Per nordover.
Ferden til Saltstraumen gikk smertefritt med en liten stans i Fauske. Litt sol, litt regn og mye flott å se. Vel framme ved campingen som ligger et steinkast fra Saltstraumen, dersom du er i stand til å kaste en stein lengere enn gjennomsnittet, fikk vi plass, gikk en tur og slo oss til ro.
Det som er så fantastisk er at naturen sjøl langs E6 er til å miste pusten av, så det å ta en tur i eget land er en oppfordring jeg gjerne formidler videre.

Eksempel på natur langs veien

Morraturen i dag gikk ned til Straumen med Balder og Kira, og i dag gikk vannet med voldsom kraft motsatt vei av i går. De visuelle inntrykkene er så voldsomme at jeg blir helt matt.

To som egentlig lot strøm være strøm

Storslagent