11 år gammel reseptfri hjertemedisin

I dag fyller min reseptfrie hjertemedisin 11 år. Han ble anskaffet /foreskrevet etter en trippel bypassoperasjon på Feiringklinikken. Da bestemte vi oss for å skaffe hund for å være sikker på at jeg til en hver tid slepte legemet ut for å morosjonere.

Første møte

Mye moro har det blitt. Balder kom til verden 10. april 2010 sammen med søster Mira, og kom til oss 10 uker senere fra Kennel Mjøstrollet, Kari og Per Pedersen på Biri.
De ble våre venner, og har vært det siden. Det har jo også resultert i at vi i dag også er forverter for ei av deres tisper, Kira.
Å få henne i hus har vært gull for Balder. Han likte ikke å være hjemme aleine, noe som resulterte i mange stygge dørkarmer og lister. Nå er det ikke noe problem.

Med Kira fant Balder roen.

Hvorfor ble det Shiba? Tilfeldig. Far min sa en gang at skulle jeg noen gang skaffe meg hund, så skulle jeg holde meg unna de mest populære rasene på grunn av, som han sa det:
«Der det er peeng å tjene går det ofte gæli», underforstått uærlig oppdrett og mye sjukdom.
«Da avler dom på rått å røti», sa’n.
Så jeg gikk gjennom raseoversikten på NKKs sider, og kom over Shiba. Hadde aldri hørt om den før, men googla og fant ei vedig pen bikkje i passe størrelse. Jeg lot meg ikke skremme av at det sto at de ikke passa som førstegangsbikkje. Det har vi motbevist. At de kan være sta og egne skremte heller ikke, siden vi tenkte de ville gli fint inn hos oss med de egenskapene.
Videre undersøkelse førte meg til Biri, og en telefon dit resulterte i et hyggelig besøk hos Kari og Per.
På den tida hadde de tre hunder hos Kennel Mjøstrollet. Tispene Nala og Kita og hannen Pippin. Pippin var stor. For stor i henhold til rasestandard utstilling og sånt, men absolutt konge i sitt rike.

Pippin, Shibakongen

Da vi kom inn i stua var det først som skjedde at jeg møtte blikket til Pippin. Inni der så jeg noe som fikk meg til å si: Jeg skal ha Shiba. Han oste stolthet og vilje.
Det var planlagt kull på Kita, og vi bestilte en hannhund. Et snaut halvår seinere kom Balder og søster Mira til verden. Mira for til hovedstaden, og Balder ble totning.
Vi gikk valpekurs og grunnkurs, og har etter beste evne forsøkt å vedlikeholde det vi lærte der. Det vi også er veldig fornøyd med er at Shibaer, i alle fall de vi kjenner, ikke maser og skal ha oppmerksomhet hele tida. Dessuten går de fint sammen med barnebarna.

Barnesikker

Spretten kom av seg sjøl, og er ikke noe som er innlært. Den kommer ved gjensynsglede, når han ser dyr av forskjellige slag eller når Eivor går et stykke foran oss og han vil etter.
Nå har vi gått jorda rundt, sånn omtrent, og fortsetter på andre runde.

Første sprettbilde resulterte i DAB-radio fra NRK-sporten

Gjensynsglede

Dyr i sikte, denne gangen en katt som ikke kom med på bildet.

Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *