Hvorfor ble det shiba? Del 2

Det neste skrittet ble å finne noen som har Shiba i nærheten, helst maks 10 mil unna. Dette forgikk samme høsten som jeg ble delt i to på Feiring.

Til min store begeistring fant jeg Kennel Mjøstrollet på Biri. Det er jo bare en halv times kjøring dit, og da jeg tok en telefon dit fikke jeg vite at vi var hjertlig velkomne. De hadde ei tispe som skulle bedekkes ved første løpetid. I tillegg hadde de en hannhund og ei tispe til.

Vi dro så fort det lot seg gjøre, og freste spent avgårde for å møte Pippin, Kita og Nala, Kari og Per. Å si at vi var spente er ikke å overdrive.

Vi kom inn, og etter litt hilsing fikk jeg se et vakkert vesen liggende i en sofa. Pippin så ut som om han var sjefen, og i det jeg fanget blikket hans og holdt det et magisk øyeblikk, bestemte jeg meg: Jeg ville ha Shiba. Det blikket, den holdningen og den roa som denne karen hadde gjorde at jeg lurte litt på deler av rasebeskrivelsen.

Pippin

Møtet med shibaene på Biri, og ikke minst måten vi ble tatt i mot hos Kari og Per gjorde at vi bestemte oss der og da.

Det skulle vise seg å være mulig å få til en avtale. Vi ville ha en hann. Kita skulle som sagt parres , men det gjaldt å smøre seg med tålmodighet. Vi smørte oss med den tålmodigheten, og dro hjem for å vente.

Author: Tor Amundsen

Legg inn en kommentar