Så kom spretten

Balder ble fort en trofast turkamerat.

Balder ble raskt den turkameraten jeg hadde sett for meg. Han gjorde at jeg gikk tur med ham både før og etter jobb. Han viste en enorm glede ved å ferdes ute. Ei mil om dagen, sånn i snitt har det nok vært i elleve år nå. Han ble kort og godt min resptfrie hjertemedisin.

Men så en dag jeg kom hjem fra jobb skjedde det noe rart. Balder sto bundet ute på gårdsplassen da jeg kom gående. I det han fikk øye på meg tok han sats og spratt i været på et vis jeg aldri har sett på en hund noen gang.

Siden jeg alltid har kamera med meg, jeg hadde det den gangen og, så stoppa jeg opp for å fange denne merkelige adferden. Han spratt og han spratt. Jeg fikk bildene mine, og satte minnebrikka i PCen da jeg kom inn. Trodde knapt det jeg så.

Satsen
Utgangen
Svevet

Slik oppdaga vi denne adferden, og nå har jeg hundrevis av slike bilder. Noen av dem skal jeg presentere på sida her etter hvert som jeg finner dem igjen.

Dagen etter var en lørdag. Det var stusselig vær og fristende å se på vintersport på TV. Vi gikk sjølsagt turene våre for været har aldri stoppa oss, men etter tur blei det sport på TV.

På slutten av sendinga kom en oppfordring om å sende inn bilder. En DABradio var premien, og jeg satsa friskt med det nederste bildet.

Så tenkte jeg ikke noe mere over det før svigerdattera mi gjorde meg oppmerksom på at jeg hadde vunnet. Dermed ble det å leite det fram på nettTV, og jammen hadde hun rett. Slik så skjermen ut:

Beviset. Radione kom i posten.
Author: Tor Amundsen

Legg inn en kommentar