Konsert med Sinikka Langeland.

En av programpostene under Finnskogdagene i år var konsert med Sinikka Langeland med band. Vi fikk en forsmak under forestillingen på Finnetunet fredag kveld, en forrett kan man si. Sammen med Mathias Eick på trompet framførte hun musikk til bilder av kunstneren Tore Hansen.

Denne forretten var så velsmakende at vi gledet oss veldig til konserten dagen etter på Røgden Bruk.

Stemningsfullt på Finnetunet

Klokka 1300 starta det hele. Langeland spiller på et finsk tradisjonsinstrument som heter kantele, og hadde satt musikk til dikt av Jon Fosse. Den første trompettona fra Mathias Eick traff meg midt i mellomgulvet. Jeg svelget, lukket øya og kjente godfølelsen bre seg gjennom både marg og bein.

Med attkneppte øyne kjente jeg tårene begynne å renne. Så sterkt var det. Så stemningsfullt og godt. Ikke bare har hun ei vakker stemme, ikke bare spiller Mathias Eick utrolig følsomt på sin trompet, men der var også Mats Eilertsen som trakterte bassen med følelse i både fingre og bue, og trommeslager Thomas Strønen som viste en kreatvitet og oppfinnsomhet jeg ikke har sett maken til.

Etter hver låt tenkte jeg: Kan jeg puste igjen nå tru? Det var akkurat som om jeg hadde holdt pusten gjennom hele sangen.

Det er godt å sjå og høre at vi fortsatt får fram slike musikere. Langeland, som har sin bakgrunn fra Finnskogen, hadde jeg hørt om før, Mathias Eick likeså, men de to siste var nye for meg. Så etter en drøy time og et ekstranummer var det over. Godfølelsen sitter i ennå, og jeg må få lov å si at jeg håper det dukker opp en anledning til å høre henne og bandet igjen. Synes hun traff godt med å smelte sammen noter med tonen i Fosses dikt.

Detta er folk som har øvd en del.

Fra venstre: Matias Eick, Mats Eilertsen. Sinikka Langeland og Thomas Strønen. Dette bildet er tatt under det som kanskje ble mitt favorittnummer, et munnharperockenummer. Det svingte.
Author: Tor Amundsen

Legg inn en kommentar