22. oktober 2021

Jørne hass Tor

Litt ta hårt om litt ta hårt, mye Shiba

Første oktober som pensjonist

Raufoss i dag

I dag har jeg vært på Raufoss på morran. Der går jeg og trener på Kais Fysioterapi to ganger i uka for å få dårlige knær til å virke. Og jeg trener. Jeg tar i. Det er ikke noe pingletrening. Jeg trener ikke for å få et lengre liv, men for at de åra jeg har igjen skal bli så gode som mulig. Kan hende du får tre år ekstra ved å trene, men husk at det er de tre siste.

Siden jeg nå er pensjonist kan jeg gjøre ting når jeg vil. Folk er opptatt av hvordan man kan fylle tida når det ikke er noe arbeid. Ikke noe problem det. For det første er jeg ikke opptatt av å måtte gjøra noe hele tida, og er kjempeflink til å fylle tida med «ingenting».

Latskap er undervurdert. Uten latskap stresser vi oss i hjel. Dersom du skammer deg over at du ikke har gjort noe en dag, bør du likevel fortsette med det dagen etter om du ikke ble helt ferdig.

«I dag har jeg ligget på latsida», sa gubben,» i morra skal jeg snu meg.

Ha det helt klart: Nå som jeg er gammal nok til å være pensjonist har jeg ikke behov for at tida skal gå fort. Tida går åkke som den. Den lar seg ikke stoppe, ei heller aldringa. Husk at når jeg blir 68 om halvannen måned har jeg ca. tretten år på meg å nå gjennomsnittlig alder for norske menn.

Jeg nyter. Jeg nyter å være til. Jeg nyter å stå opp om morran og drikke kaffe på den tida da dagen kommer, tupper natta i ræva og slår på lyset. Jeg nyter Totenlandskapet til alle årstider. Kritthvit vinter. Brun, gul og grønn vår. Frodig og grønn sommer med sommerblomster til, og fargerik høst med standhaftige prestekrager og blåklokker som ikke gir seg før frosten tar dem.

Oversikt over deler av Kolbu.

Jeg nyter Totenlandskapet sjøl om det visstnok er om å gjøre i detta landet å komme seg opp på topper og glo ner i dype fjorder på Instagram. Totenlandskapet innbyr til ro der det bølger av gårde med markens grøde vaiende i vinden, akkurat som totningen som kan være impulsiv bare han får tenkt seg om.

Mjukt morralys rundt Kolbu kirke

Jeg nyter å ha helse til å utfordre meg sjøl på trening, på sykkel og på tur med bikkjene. Jeg nyter å sette meg ned og ikke gjøre noe som helst. Jeg nyter å sette meg til «skrivemaskina» og få ut det her.

Jeg nyter å sette meg på elsykkelen og komme meg opp bratte bakker jeg ellers ikke ville ha sykla. Den har tatt meg opp til Bergsjøen på Totenåsen og til Lauvhøgda i Vestre Toten. Kort sagt jeg nyter Toten.

Bilde tatt fra tårnet på Lauvhøgda. Ser helt hemmatt.

Så om det skulle komme dikt eller tekster som denne, ikke forvent dikt om havet, djupe fjorder eller høge fjell. Toten er høgt nok for meg. Skulle jeg komme til å skrive om havet eller fjorder eller fjell, så blir det for å fortelle at jeg har vært der.

Fra toppen av en bakke ned mot Kolbu

Gikk du glipp av...?

%d bloggere liker dette: