4. desember 2021

Jørne hass Tor

Litt ta hårt om litt ta hårt, mye Shiba

Spørsmålet jeg ikke vil ha.

Snart kan jeg feire tremånedersjubileum som pensjonist. 1. desember er dagen, og den skal feires med blodprøver på Kapp Legesenter. Siden jeg har anlegg for tetting av årer, blir jeg kontrollert med jevne mellomrom.

De tre første månedene som pensjonist har vært veldig fine. Jeg tar noen vikartimer på ungdomsskolen på Raufoss innimellom, går turer med bikkjene ogn Geir Arne. Vi jobba sammen i mange år, så det er trivelig med litt spasering og tullprat.

Det er for lite tullprat i våre dager. Mange tar alt på alvor nå for tida. Men det bryr jeg meg ikke om. Jeg må nemlig ta stilling til følgende spørsmål fra mange: Åssen får du tida til å gå a?

Altså, alvorlig talt. Tida går den. Støtt og stadig. Det er dessuten et spørsmål du ikke bør stille en pensjonist. For hør her a: Jeg er for eksempel 68 år gammel. I gjennomsnitt blir norske menn litt over 81 år. Det vil si at jeg har igjen 13 år, drøyt.

Da må du vel skjønne at jeg ikke er interessert i å fylle tida mi med ting som får tida til å gå fort. Tvert i mot. Hadde jeg kunnet bremsa tida hadde jeg gjort det. Altså, jeg har det ikke travelt. Jeg har ikke behov for konstant action. Jo mindre som skjer jo bedre.

I dag har jeg ikke gjort en dritt. Det skal jeg fortsette med i morra for jeg ble ikke ferdig. Det er livsfilosofi det. Eller, i dag har jeg liggi på latsida, i morra skal jeg snu meg.

Jeg går masse tur med bikkjene. Tar masse bilder. Later meg. Trør til når jeg må, men nå er jeg pensjonist og må ingenting. Det hender jo jeg må, men da går jeg på do eller pisser i skogen. Tar jo disse vikartimene, men det er heller ikke noe jeg må. Jeg kan si nei.

Siden jeg er veldig fysisk oppegående etter to bypassoperasjoner, en aortadisseksjon og sju justisministere fra Frp ser jeg lyst på resten av mitt liv. Er litt for tung, men en lege sa til meg en gang at jeg ikke skulle bekymre meg over vekta. «Bedre å være en veltrent tjukkas,» sa han.

Jeg trener dessuten to ganger i uka på Kais fysioterapi på Raufoss. Trening forlenger livet med omtrent den tida du har brukt på å trene, og du skal dessuten vite at om du får tre år ekstra av det, så er det tre siste.

Det gjør godt da. Treninga har nemlig et formål. Jeg skal forsøke å unngå proteser i knea. Det er tjue år sida en kiriurg på Gjøvik sa at det var protese neste. Har ikke trengt noen enda.

Er jo dessuten glad i det berømmelige Internettet. Der viser jeg fram bildene mine, skriver litt og har mye moro med Youtube og all musikken der. Vi reiser i Cyberspace sier de. Er det det som er tasta tur.

Gikk du glipp av...?

%d bloggere liker dette: