Alt under kontroll

I dag, nesten et svangerskap etter hjertestans og gjenfødelse, var det kontroll på sykehuset igjen. Jeg møtte som avtalt og ble ønsket velkommen av en blid fyr som ønsket meg hjertlig velkommen på godt norsk, som riktignok brøt på et eller annet afrikansk, men jeg spurte ikke hvor i Afrika han kom fra. Samma det.

«Samma ån kjæm frå bæren har greie på hjerter», tenkte jeg. Jeg hadde med meg en del spørsmål i huet, og fikk svar på alle.

Nok om det. Han her hadde jeg aldri møt før, men han hadde lest seg opp om hjertestansen min, og synes i den anledning jeg så uforskammet frisk ut. Da jeg fortalte om trippel bypass og aortadisseksjon i tillegg ble vi enige om at jeg kan kalle meg et medisinsk under.

Et av spørsmålene jeg hadde var i forhold til medisinene mine, men han mente at det kunne vi ta etterpå.

Min bare overkropp ble smurt inn med en gel som visstnok er nødvendig når man skal ultralyde, i dette tilfellet hjertet mitt. Han ga noen kommandoer underveis, sånn som: «Legg deg mere over på sida! Pust inn! Hold pusten! Slipp sakte ut!»

Det mest facinerende var når han satte på lyd, sånn at jeg hørte hjertslagene. Noen ganger var det dypt og drønnende, og så gikk det opp en oktav, for deretter å synke ned på basstromma igjen. Etter å ha kommandert og nynna seg gjennom seansen, ga han beskjed om at det var over.

Så var det dommen. Jeg hadde jo tenkt at det fortsatt kanskje var aktuelt å operere inn pacemaker eller noe slikt, men neida. Han nærmest rista på huet og lurte på om det han så var sant.

«Hjertet ditt har pumpekapasitet som på en ungdom», sa han. «Det pumper like godt som mitt. Du har ungdomshjerte», fortsatte han.

Derfor bobler det en smule i meg nå. Jeg er glad og lettet. Bekymringa jeg har hatt fordi jeg har hatt veldig lav puls og veldig lavt blodtrykk kunne kastes ut av hodet. Det skal justeres ved å justere medisinbruken.

Han ville gå gjennom medisinlista mi, og det gjorde vi. Han kjente til alle bivirkninger. Ikke at jeg har hatt så mange, men litt har det vært. Blant annet har jeg tørrhosta noe fælt, men det har gått over etter at fastlegen bytta ut en av medisinene mine. Nå kutter jeg ut en til fordi den er så vanndrivende, så fikk jeg forklaring på hvorfor jeg har måttet kvitte meg med så mye væske så ofte og. I tillegg skal jeg halvere dosen av en annen for å forsøke å få blodtrykket opp på normalen.

Altså, jeg er fortsatt å regne som Aktivt Praktiserende Hjertepasient, men pr. i dag virker alt som det skal, og vel så det. Hipp og hopp og hurra for hjertemedisinsk avdeling i Norge. Det er jenter og gutter som kan faget sitt. Men altså alvorlig talt: Ungdomshjerte!!!!

Legg inn en kommentar