En dag blir født ved midnatt tenker du vel, men for meg blir dagen født når lyset slås på. Det blir vel egentlig som med hundevalper. De blir født, men det tar noen dager før de ser noe. Slik er det med dagen og.

Når dagen blir født er vi som regel ute for å bivåne det. For meg, som aktivt praktiserende hjerte/karpasient, er hver dags fødsel viktig. Ikke munst er den gledelig. Med en hjertestans og diverse andre hjertegreier bak meg, er hver dag en begivenhet og hver fødselsdag et jubileum.

Det er jo ekstra stas å være med på dagens fødsel når sola står opp. Det er både Kira og jeg opptatt av. Er det overskya har jeg tross alt ei sol i bånd. Og som de som kjenner meg vet, det blir bilder av slikt.

Nå er det nå en gang også slik at vi ikke er væravhengige for å gå ut om morran. Det er fortsatt ikke noe vær som har stoppa oss. Hver dag er en like stor begivenhet, men klarvær er sjølsagt det beste.