Musikk er en av de gleder jeg plukker rikelig av. I forbindelse med siste hjertegreie, stansen, ble det noen favoritter å bruke. En av dem ble litt uggen siden jeg fikk den på øret mens jeg lå på Gjøvik Sykehus for å komme meg.

Det var i romjula og over nyttårsaften 2021. Jeg lå på rom med tre andre, og folk som er sjuke har et rikt utvalg av lyder. Derfor utstyrte jeg meg med øretelefoner og telefon. På telefonen hadde jeg et rikt utvalg av sanger fra oppvekst og ungdom i mange forskjellige sjangere. Jeg tastet meg inn i den mappa, og satte på random play, som det heter på godt norsk. Og hva kom først? Dette er sant.

And when I die, med Blood, Sweat and Tears, live med tubasoloen. Den delte jeg med romkameratene, som ikke hadde sansen for galgenhumor. Sjøl begynte jeg å tenke over om det var andre sanger jeg kunne bruke i forhold till tittel, og fant da Walk of Life med Dire Straits, og Still alive and well med Johnny Winter.

Og her er jeg, fire år seinere, Still alive and well.