Det er flere grunner til at jeg lever. Jeg har en meget god grunnfysikk, jeg går til legen ved mistanke, jeg gjør som doktoren sier, jeg er flink til å bedrive rehab, jeg har en sjukdom som gjør at hjelpa kommer fort, etter veien med blålys og i lufta med helikopter.
Men, skal jeg nevne den viktigste grunnen til at jeg overlevde sist, så mener jeg det er fordi det var folk her som kan førstehjelp. Eivor og hennes barn, Anne Stine og Erlend, pumpa så det knaka i ribbeina fram til Brann og redning kom med hjertestarter. Det tok et lite kvarter. De pumpa og blåste helt forskriftmessig. Trur det var avgjørende gitt. Du må tørre å ta i. Pusler du så er det til ingen nytte.
Jeg merka ikke noe til det før etterpå. Det var skikkelig vondt å bevege seg ut og inn av senga på sykehuset, men det var en smerte jeg gladelig levde med i noen dager.
Det tok ikke så lang tid før galgenhumoren tok meg heller. Når alt kommer til alt så husker jeg jo det vi lærte på skolen om Jesus og død og oppstandelse og himmelfart. Var jo bare å ta seg en tur på et islagt vann så hadde jeg gått på vannet og.
Jeg juksa med himmelfarten da, og benytta meg av helikopter. Dessuten brukte jeg ikke flere måneder på det. Det tok et kvarter fra død til oppstandelse, og en drøy halvtime til jeg var i lufta.
Jeg er fortsatt overbevist om at når man er død er det over. Lyset gikk uten forvarsel, og jeg husker ikke noe av det før jeg lå på båre på utsida av huset. Så noe liv etter døden trur je itte på, sjøl om je har fått noen ækstraomganger.
Håper jeg har gitt et lite innblikk i det å være hjertekar. Og du, husk: IKKE LUR DEG UNNA FØRSTEHJELPKURSET!!!!