….har blitt en hobby. Har ikke noe med Dire Straits eller musikk å gjøre, men handler om det jeg gjør hver dag for å leve videre.

Det som er tungt til tider er å leve med vissheten om at jeg er aktivt praktiserende hjerte/karpasient. Jeg er altså en oppegående hjertekar, sterk som en bjønn, men litt tung i tenketanken innimellom.

Etter å ha vært gjennom tre alvorlige hendelser: Trippel bypass, aortadisseksjon og  den siste, en hjertestans, går det ikke en dag uten at jeg tenker på det. De første turene jeg gikk aleine i mørket tidlig om morran etterpå følte jeg at jeg gikk med døden på skuldra.

Nå, halvannet år etterpå er ikke den frykten der i samme grad. Det ser ut til at jeg virker, men siden stansen kom uten forvarsel er jeg jo ikke helt trygg. Føler at jeg har lært meg å leve med det på en grei måte.

Dager og netter med døden i tanken

Dager og netter med betongtur bør

Dager og netter med livet for fanken

Jeg skal leve og gledes og vise at jeg tør.

Slik omtrent var det til å begynne med.

Det gjelder å finne gleder i det daglige. Det er ikke noe hokus-pokus. Jeg holder meg i aktivitet, og pøser på med blåreseptmedisiner. Den eneste reseptfrie er i bånd og har fire bein. Sammen trasker vi på minst ei mil om dagen.

Innimellom gjennomfører jeg litt pust og pes, enten på sykkel eller på ski, men ikke noe fast. Været og lysta bestemmer det. Men gåturen om morran finnes det ikke noe vær som stopper, og nå viser det seg at å gå har stor effekt.

To tøffe styrkeøkter i uka hos en fysioterapeut på Raufoss kompletterer. Dit sykler jeg (el-sykkel) dersom været tillater det. Ellers blir det daglige ting. For eksempel satte jeg på målefunksjon på telefonen en gang jeg klipte plenen her. Tre kilometer ble det.

Jeg har ingen begrensninger i forhold til å ta i. Jeg er til kontroll på Rikshospitalet annahvert år for å sjekke aortadisseksjonen. Jeg har fått inn hovedpulsåreerstatning i Goretexmateriale, så jeg er i alle fall vind og vanntett.

På siste kontroll ble vi enige, hjerteeksperten og jeg, om at det er offisiellt at bikkja er reseptfri hjertemedisin. Han var ganske klar på at den mila (minst) hver dag har vært helt avgjørende i forhold til min overlevelse. Oppfølginga av det fysiske skal jeg ikke klage på, men det burde kanskje vært litt psykologi på blå resept etter slike hendelser. Føler som sagt at jeg har lært meg å leve med det.

• Lev mens du lever, sa fastlegen min.

Død, oppstandelse og himmelfart på en time, det ække dårlig. Hørt om en som brukte mye lengre tid.